Det nye året ble startet med gode intensjoner, og muligens litt lite selvinnsikt. Det hele startet i hvertfall med at kjæresten ønsket seg ullbukse. Nå hadde han jo ullundertøy allerede, men på de kaldeste dagene var ikke dette nok til å holde varmen når han måtte jobbe ute. Litt langt bortefra hørte jeg plutselig en stemme si: " Skal jeg strikke en til deg da?" Hvor kom den stemmen fra, mon tro?
Sagt var sagt, og nå var det bare å skride til verket. Jeg så plutselig for meg at nå skulle restegarnlageret minskes, da kjæresten lurte på hvilke farger jeg kom til å strikke den i. Ikke noe altfor skrullete, vel? Vips, så var de planene lagt bort. I desperasjon henvendte jeg meg til mamma, som i løpet av bare en telefonsamtale hadde hostet opp nok Dale Falk til at buksa kunne påbegynnes.
Vel, en ting kan jeg si. Det tar tid å strikke ullbukse til voksne menn. Men, jeg strikker tålmodig og oppdager jo at det faktisk ikke er så verst når man kan sige ned i sofaen, med et godt TV-program. Da går strikkingen ganske greit unna. Til tross for at jeg aldri har hatt pågangsmotet til å begynne med så stort plagg.
Og når man først er i det hjørnet at man vil teste seg selv så starter man like gjerne på et skjerf.
A little ruffle heter det, og kan finnes gratis på Ravelry. Den ene av de to lokale garnbutikkene skulle legge ned, og siste salgsdag var jeg innom og fant tynn alpakka i den mest utrolige, fantastiske oransjefarge. Helt meg, men ennå skarpere enn gjengitt på bildet!
Skjerfet strikkes frem og tilbake i rettstrikk (her kommer den virkelige selvtesten inn), men når man er ferdigstrikket i lengden så tas det opp masker langs den ene sidenkanten for å lage bølgekant i rillestrikk. Kommer tilbake med flere detaljer når prosjektet er ferdig.
