Tyvstart på juleforberedelsene

I år er vi virkelig tidlig ute med juleforberedelsene. Litt av årsaken er at far har vært bortreist i helga og mor har sluppet opp for ideer som holder to småtroll i aktivitet. Dermed ble den ferdigkjøpte pepperkakedeigen tatt frem i går. Samtidig fikk jeg prøvd pepperkakehusverktøyet (puh.. langt ord) som ble kjøpt etter jul i fjor. Så langt ser det ut til at det fungerte utmerket, men det får vi ikke ordentlig svar på før vi går i gang med å sette sammen. Det får komme i en senere post.

Ett steg videre

Den en gang så lille Frøkna vår er snart en stor jente, og for å bevise dette har hun tatt steget videre i verden. Bokstavelig talt. Nå er det slutt på krypingen, og storpia er begynt å gå. Riktig nok noen ustøe skritt foreløpig, men snart springer hun gjennom huset sammen med Storebror.

Topptur

Forleden dag brukte vi den fine ettermiddagen til å ta en tur med fjellheisen. 

Etter jobb smurte vi matpakke og stablet unger og utstyr inn i bilen.

Mamma hadde selvfølgelig med fotoutstyr og fikk testet det litt samtidig som vi

gikk en liten tur i Fagernesfjellet. Det ble ikke målet denne gang,

men neste gang skal vi helt til toppen av Linken!

Det aller første paret med sko

Hennes aller første par sko, bare er tiltenkt henne. 

Ikke arvet, ikke brukt og med en farge som er rosaprinsessen verdig. 

Knall rosa støvler står klare til barnehagestarten i august.

Med det sommerværet naturen har å by på i Nord-Norge, kunne ikke Frøkens første par sko bli noe annet enn gummistøvler. Trøstesløst for mange, men for ungene i Nummer 3 så er regn ingen hindring for utelek og morro. Ha en fortsatt god sommer, der du måtte være!!

 

Bare noen etterord. 

Hun ble ikke den første til å prøve sine egne støvler, da Storebror ble observert ute i sandkassen med nettopp Frøkens rosa prinsessestøvler. Inspirert av det plutselige solskinnet sprang han ut for å leke. Søsterens støvler i størrelse 20 sto lettest tilgjengelig, og resten sier seg egentlig selv...

Blomsterlykke

Ingenting varmer et mammahjerte mer enn når Storebror kommer inn med en håndfull løvetann i handa. "Mamma, de her e til dæ!". 

Akkurat så skjødesløst plukket som de skal være når en 3-åring har plukket dem. Noen med en stilk på 30 cm, mens andre ikke hadde rukket å holde på stilken da de ble forløst fra bakken. I tillegg hadde noen av dem gjennomgått omfattende stilkbrudd, men hvem bryr seg? Jeg har fått dem av den deilige gutten min!

Det er fantastisk å være menneske!

Første dag av sommerferien.

Sol og blå himmel.

Deilig ettermiddagstur i fjæra.

Ivrige og glade barn. Det er deilig å være mamma og pappa.

Litt sjokolade i skåla.

Beina på bordet.

Noe mer fremgang på sommerteppet til stua.

Nå er ferien her. Velkommen skal den være!

Fremgang

Fremgang på flere måter her i huset.
Teppet blir gradvis noen centimeter lenger per uke. Håper fargeskiftene fortsette å være like harmoniske med hverandre fremover.

Samtidig har jeg selv har rundet 30, og er nå kommet til den alder da jeg anser meg selv som voksen. Jeg velger å sitere en venninne som er født samme dag som meg:

Vi er nå blitt modne, voksne, selvsikre, trygge, intelligente, samfunnsengasjerte og kloke.

Det var vel strengt tatt på tide og ikke en dag for tidlig!

Tidlig sommer - på godt og vondt

Jeg sitter her med en god kopp te og tente stearinlys og fordøyer inntrykkene av årets første sommerdag. Mannen er ventet hjem snart, men det er jo ikke noe oppsiktsvekkende. Det som er litt uvanlig er at han kommer via båt. Og nei, det går normalt ikke båt hit. Men sommervarmen har hatt effekt på mer enn bare humøret her i bygda.

Etter den kaldeste, hardeste vinter jeg kan huske på mange, mange år så dukket endelig varmen opp i dag. Det er deilig å stå opp til strålende sol og en gradestokk som viser 15 grader før klokken halv ni om morgenen.

På trappa hilste stemorsblomstene mine på oss med sine fantastisk deilige farger. De er forresten innkjøpt for flere dager siden, men de er av den nordnorske typen og skal tåle litt lavere temperaturer. Jordbærplantene mine likeså. De bor i en jordbærkrukke og er av typen Zephyr. Disse skal være tilpasset våre nordlige værforhold.

Den deilige varmen inspirerte oss til å hente frem grillen fra hageskuret, sånn at lørdagsmiddagen kunne tilberedes og inntas ute.  Litt for noen og enhver. Pølser, spear ribs og et glass fra Nestlé.

Ikke minst koste denne lille Frøkna seg når hun kunne ha bare legger under kjolen. Det er ikke hver dag det er muligheter for små tær i fri utfoldelse.


Så vare det denne båten, ja. Joda. Sommervarmen førte også til et kjemperas som har blokkert riksveien inn til fjorden vår. Og i god Murphy's ånd så var jo selvfølgelig pappaen til disse søte små på den siden av raset som ikke var spesielt gunstig med tanke på å komme seg hjem. Nå kommer imidlertid pappaen seg hjem med båt, men bilen vår er igjen på den mindre gunstige siden. Jaja, dette er ikke noen ny situasjon, dette har vi taklet før.

En epoke er snart forbi

I dag er det 14 dager til jeg begynner å jobbe igjen, og en kjempeflott tid hjemme sammen med Frøken er snart slutt. Hun har ennå litt tid hjemme sammen med Pappa, men så blir det barnehagefrøken av henne også. Det føles litt vemodig, men samtidig veldig godt. Hun vokser og utvikler seg på alle plan, og hun trenger nye utfordringer å bryne seg på. Jeg trenger også litt ny input, og gleder meg faktisk til å begynne på jobb igjen. Må vel ta en kikk i litteraturen innen den tid.

Familiedag på Riksgränsen

Lørdag arrangerte Haneseth familitur for alle ansatte med familier til Riksgränsen. Vi hadde med Storebror, mens Frøken ble igjen hjemme sammen med Mormor og Morfar. Scooter-tur sto på planen sammen med mat, grilling, bål og mye scooter-kjøring. Og scooter ble det. Massevis. Artig var det også for været var nydelig helt til det minuttet vi leverte tilbake våre leide scootere. Men da kom en vegg av snø fra intet. Jeg skulle egentlig ha lagt ut denne posten i går, men en lang dag ute i den kritthvite snøen uten solbriller førte til at jeg ble aldri så lite snøblind. Hmm, da har vi lært noe i dag også.

 

 

På en av mine turer tok jeg med kamera og kjørte omkring på Vássejávri, som er det store islagt vannet rett over grensen. Naturen er jo litt mer spesiell enn den vi har her i lavlandet, med sine uendelige mange knauser og topper. Her er en av de mange.

 

Riksgränsen er Narviks svar på Svinesund, og ettersom det er scooterforbud i Norge, så er det hit folk fra store deler av Nordland trekker for å få kjørt scooter på lovlig vis. At man i tillegg kan gå til innkjøp av billige matvarer er jo bare et bonus.

13.48

Det er altså antall minutter Frøken klarte å sitte i ro foran en TV'en med Teletubbies.

Se som hun koser seg! Det du ikke ser er at i neste bilde er hun på tur ut av selene som skal holde henne på plass. Vi kan ganske sikkert fastslå at vi ikke har flere babyer i huset. Frøkna har fått en vanvittig fart på armer og bein når hun farter rundt i huset, og babystadiet er passert. Tiden for å sitte i ro er helt sikkert forbi, og det som fenger aller mest her i verden er å få klatre opp på fanget for så å fire seg ned igjen. Om og om igjen. Dersom hun da ikke river ut hele innholdet i DVD-hylla.

I et fåfengt forsøk på å få henne til å roe litt ned prøvde jeg derfor å sette henne i gyngestolen foran TV. Teletubbies må da fungere. Det gjorde jo det på Storebror. Men, nei. Ikke på denne lille damen. Å sitte i ro er ganske enkelt oppskrytt. Etter 13.48 minutter var hun på tur å vri seg ut av sitt gode skinn for å komme løs.

Heffalompen har vært på sykehus

Denne søte, lille karen satt og kikket på meg da jeg kom hjem idag. Med  en diger plasterlapp på snabelen, stakkars. Heffalompen hadde vært med Storebror på bamsesykehus i går, og fått konstatert tett snabel. Som bevis for oppholdet fulgte det selvfølgelig med journal som bekreftet det hele:

Navn: Heffalompen
Eier: Storebror
Sykdom: Litt tett i snabelen
Behandling: Heffalompen fikk ei sprøyte!

“Mange sussa og klemma, bli fort frisk”

Ganske fantastisk å tenke på

Tenk i dag har vi en 3-åring i huset. Ei iskald januarnatt for tre år siden kom det et lite nurk til verden. Det lille nurket er jaggu blitt stor, og ikke minst er han også blitt storebror. Verdens beste sådan.

Du har utviklet en egen lun og fantastisk flott personlighet. Du er flink og selvstendig, og vil klare ting selv. Ganske bestemt, men det er en flott egenskap å ta med seg fremover i livet. Ikke minst så er du omtenksom og veldig glad i de du har rundt deg. Spesielt Frøken. Og så er du fortsatt Mamma og Pappa sin deiligste kosegutt.

Gratulerer så masse med dagen, Storebror! Vi er glade i deg!

Grip mulighetene, her er 2010

Et nytt år er så vidt kommet i gang. Uendelige muligheter ligger foran oss, det er bare å gripe dem. Det er litt skremmende å få så mange blanke ark dumpet rett i fanget. Samtidig er det en deilig følelse å vite at det neste året er det vi selv som er herre over, og det blir akkurat slik vi former det.

Et nytt år bringer jo ofte med seg forsetter, og ja, jeg har mange planer for ting jeg skal endre i livet. Men, forsetter har jeg ikke. Jeg kjenner meg selv for godt til å vite at forsetter er til for å brytes, og skal derfor ikke inngås. De fleste av planene mine vil til syvende og sist gagne meg selv til det bedre, og det er bare å være standhaftig.

Til syvende og sist har jeg også masse planer for hobbyrelaterte prosjekter dette året. Jeg har en tulle som begynner i barnehagen til sommeren, og må derfor utstyres behørig. Storebror må også få oppdatert sin barnehagegarderobe, og jeg har masse garn i kassene mine jeg har tro på å få brukt så mye som mulig av. Kan det bli bedre?

 

Må til slutt bare få vise frem de nydelige småtrollene mine. Jeg er så stolt av dem!

Julegavelykke

Bildene sier mer enn tusen ord, så derfor overlater jeg til bildene å vise gleden over årets julegaver. Med dette ønsker vi alle fortsatt god jul, og et godt nytt år!

Onsdag: Jaggu blir det ikke jul likevel!

Nei, kjøkkenskapene ble ikke vasket innvendig, Ei heller ble vegger og tak vasket. Men, som du ser så har det blitt jul i heimen endog. Og så er det morsomt at Storebror har blitt såpass gammel at han også har et visst utbytte av de tradisjonene vi prøver å skape for barna våre.

Med dette ønsker vi alle en Riktig God Jul!

Søndag: Tidlig start på dagen

Klokka er så vidt passert 08, morgenen er godt i gang, og jeg kjenner at jeg burde lagt med i hvertfall to timer tidligere i går kveld. Begge småtroll er for lengst våkne, og leker godt i lag på gulvet- dog på hver sitt vis… Frøken ruller frem og tilbake, mens Storebror bygger togbanen sin samtidig som han kjefter på søsteren som har klart å kave seg noen cm nærmere han. Han er veldig glad i henne, men når hun nærmere seg lekene hans er det greit å ha henne på en armlengdes avstand.

Bildet er ikke av dagens dato, men Amaryllisen min fra 2006

Det er 13. desember i dag- Luciadagen. Med andre ord er det bare 11 dager igjen til jul. Hmmm, Når jeg regner på hvor mange timer effektiv arbeidstid det er i 11 dager, kan jeg uten videreverdigheter se at jeg er lovlig sent ute med juleforberedelsene. Men, men, samtidig kjenner jeg på en følelse som sier at det er greit å senke skuldrene litt. Det vi ikke rekker, det rekker vi ikke. Bare vi får det viktigste unnagjort, så kommer jula likevel. Og det viktigste er å skape koselige juletradisjoner sammen med barna, og det er det masse tid igjen til!

Lørdag: Labert oppmøte

Ja, som overskriften sier så har jeg et litt labert oppmøte og oppdateringsfrekvens for tiden. Årsaken er diverse mindre alvorlig, men plagsom nok, sykdom i familien. Det ene avløser det andre nå om dagen. Siste tilskudd er Frøken som fikk svineinfluensavaksine, men som overhodet ikke tålte den. Resultatet ble oppkast, diaré og inget væskeinntak over flere dager. Dermed en tur på sykehuset. Det ser ut som om hun er i ferd med å bli bedre nå, men spiser fortsatt ikke noe særlig så det går med mye tid til lirking, luring og lokking.

Vi ønsker alle en god helg! Neste uke tas i mot med åpne armer- og vi starter på ny frisk. Bokstavelig talt.

Mandag: Med eller uten stige?

Glemte i all gårdagens frustrasjon å legge ut bilder fra fredagen, hvor Pappaen vår deltok i klatrekonkurransen som ble arrangert i forbindelse med 10-årsjubileet til Narvik Klatreklubb.

Storebror, som skulle få være med som tilskuer har vært i klatrehallen flere ganger, men da som ganske liten. Derfor hadde han ikke noen indre bilder i hodet sitt om hvordan dette foregikk og utbrøt med det samme han hørte hva han skulle bevitne at “Pappa, skal klatre på gammel stige!” og “Bruke du stige, Pappa?” Pappa, stakkar, var på dette tidspunktet  blitt ganske forkjølet han óg. Litt for seg selv mumlet han et eller annet om at jo, kanskje, burde han hatt en gammel stige. Vi er uansett kjempestolte av deg Pappa. Og, du kom deg opp helt uten å bruke stige- alle gangene!

“ Bruke du stige, Pappa?”

Søndag: Bare en sånn dag!

Jeg har sagt det før. Jeg er overhodet ikke fan av søndager. Mer bortkastede dager må man lete lenge etter. Det er deilig med fridager, ja. Men hvorfor kan man ikke ha to lørdager etter hverandre?

For å få litt av dagen til å gå tenkte jeg at vi skulle bake ny porsjon boller. Som sagt, så gjort. Melk, smør og melis ble satt til oppkok. Idet jeg skulle gå i gang med resten av deigen oppdaget jeg at både mel og gjær manglet. Og jeg som var så sikker på at jeg hadde handlet det. Nesten bombesikker! Men, lokalbutikken hadde søndagsåpent (les: matskapet hos mamma og pappa)

Så lurer gubben på om vi ikke kan lage sjokoladeboller? Min mening er at dette er Statoil oppfinnelse slik at de har noe å overleve på når oljen en gang tar slutt! Men, joda, sjokoladeboller skal bli. Jeg slår sjokoladelinsene i deigen og beynner å elte den for å få spredt dem. Men tror du ikke fanskapet smelter? Dette blir jo ikke slik de ser ut når du får dem på bensinstasjonen! Jeg forbanner boller, sjokolade, unger og mann. Sistnevnte får så hatten passer og får samtidig vite hvor skapet bør stå og skoen trykker. På et vis får jeg trillet ut sjokolademarmorert deig samtidig som kjøkkenet er innsauset i smeltet melkesjokolade. På dette tidspunktet var jeg blitt ganske alene på kjøkkenet. Det var så mye for familieaktivitet!

Med boller til avkjøling på benken skulle jeg hive middagen inn i den fortsatt varme ovnen. Ferdigstekt ribbe fra mesterkokken Erling og Rema 1000. Ikke engang dette får jeg til uten komplikasjoner. For det første var det ikke i nærheten nok med 20 minutter oppvarming slik det sto på pakken, og for det andre så var kjøttet RØKT!!!!!!! Hvem i huleste røyker RIBBE??? Nei, her har man nok forrøykt seg på røkt svinekam og glemt å ta ribba fra kammen før røyking, for det var ganske enkelt røkt svinekam i passelige ribbestore stykker. Jeg kjenner en intens lyst til å dra dyna over hodet og grave meg ned. Det er jaggu godt det er mandag i morgen.

Juks! Hadde du laget maten, så nekter jeg å tro at ribba hadde vært røkt!