onsdag 29. februar 2012

One hit wonder

Ja, jeg snakker om sokker. Det plagget som hos meg har en tendens til å bære "de enslige sokkers syndrom". Det skulle vært to av dem, men det er ikke alltid det ender slik. Det krever i hvertfall veldig mye slit hvis nr 2 ser dagens lys. Så ble det også med denne stakkaren.


Mønsteret er Bittas vakre For my children. Et mønster som jeg syns var kjempeflott. Det syns jeg fortsatt. Men, når jeg startet strikkingen så dukket det opp en sånn liten murring i bakhodet et sted - dette mønsteret er ikke meg! Når den følelsen dukker opp, så kjenner jeg meg selv så godt at jeg kan rekke opp den lille centimeteren jeg har strikket av vrangborden på sokk nr 2. Den kommer aldri til å bli ferdig. Joda, jeg kunne selvfølgelig ha strikket nummer to for å gi dem bort, men også det faktum at jeg valgte å lage ankelsokker bidrar til misnøyen. De glir veldig lett ned, og dermed vil de sikkert gjøre det hos en annen mottaker også. Kall meg gjerne sær, men den innvendige følelsen må stemme når jeg strikker. Ellers er ikke strikking kos.

3 kommentarer:

  1. Mønsteret til Bitta er veldig fint, men du har rett i at følelsen må stemme. Ingen vits i å sitte med noe som du ikke koser deg med. Fargene var fantastiske i hvert fall. Du finner nok noe annet fint å lage av garnet. :-)

    SvarSlett
  2. Vakkert mønster og nydelig farge. Men hvis det ikke er gøy å strikke på nytter det ikke... Kos deg med noe du har lyst til å lage :)

    SvarSlett
  3. Er kjempe enig med deg ang. den innvendige følelsen! Den må stemme! Syns allikevel de sokkene så kjempe fine ut og fint samspel mellom fargene! Men, det er jo deg det skal stemme for! :-)

    Ha en fin dag!

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen noen ord!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...