tirsdag 24. januar 2012

Tålmodighetsstrikk

Det nye året ble startet med gode intensjoner, og muligens litt lite selvinnsikt. Det hele startet i hvertfall med at kjæresten ønsket seg ullbukse. Nå hadde han jo ullundertøy allerede, men på de kaldeste dagene var ikke dette nok til å holde varmen når han måtte jobbe ute. Litt langt bortefra hørte jeg plutselig en stemme si: " Skal jeg strikke en til deg da?" Hvor kom den stemmen fra, mon tro?


Sagt var sagt, og nå var det bare å skride til verket. Jeg så plutselig for meg at nå skulle restegarnlageret minskes, da kjæresten lurte på hvilke farger jeg kom til å strikke den i. Ikke noe altfor skrullete, vel? Vips, så var de planene lagt bort. I desperasjon henvendte jeg meg til mamma, som i løpet av bare en telefonsamtale hadde hostet opp nok Dale Falk til at buksa kunne påbegynnes. 

Vel, en ting kan jeg si. Det tar tid å strikke ullbukse til voksne menn. Men, jeg strikker tålmodig og oppdager jo at det faktisk ikke er så verst når man kan sige ned i sofaen, med et godt TV-program. Da går strikkingen ganske greit unna. Til tross for at jeg aldri har hatt pågangsmotet til å begynne med så stort plagg. 

Buksa er strikket etter er mønster på en tights fra Drops, og improvisert litt underveis slik at den skal få passform som stemmer overens med mannen.


Og når man først er i det hjørnet at man vil teste seg selv så starter man like gjerne på et skjerf. A little ruffle heter det, og kan finnes gratis på Ravelry. Den ene av de to lokale garnbutikkene skulle legge ned, og siste salgsdag var jeg innom og fant tynn alpakka i den mest utrolige, fantastiske oransjefarge. Helt meg, men ennå skarpere enn gjengitt på bildet!


Skjerfet strikkes frem og tilbake i rettstrikk (her kommer den virkelige selvtesten inn), men når man er ferdigstrikket i lengden så tas det opp masker langs den ene sidenkanten for å lage bølgekant i rillestrikk. Kommer tilbake med flere detaljer når prosjektet er ferdig.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...