mandag 28. september 2009

Strikking: Eyelet Rib Sock



I et forsøk på å få brukt opp en del av det garnet som ligger som isolasjon oppe på loftet har jeg bestemt meg for ikke å kjøpe noe dersom det ikke er høyst nødvendig. Jeg var til og med innom garnbutikken her forleden uten så mye som et lite garnnøste med meg ut. Ordentlig stolt av meg selv. Samtidig har jeg óg en del prosjekter på gang som jeg må prøve å få ferdig i tillegg.

Resultatet av et 100-gramsnøste var Eyelet Rib Socks. Disse se strikket fra tåen og opp, og resultatet ble høvelig greit. Nå er de ikke vakset ennå, bare tredd innpå noen sokkeblokkere. Hjemmelagede sådan.



Mønster: Eyelet Rib Socks
Garn: Super Soxx Cotton
Pinnenummer: 2.5
Garnforbruk: 80 gram

onsdag 23. september 2009

Mitt lille land



Mitt lille land
Et lite sted der en håndfull fred slengt ut
blant vidder og fjord
Mitt lille land,der høye fjell står plantet mellom hus,
og mennesker og ord.
Der stillhet, og drømmer gror.
Som et ekko,
i karrig jord.
Mitt lille land,
der havet stryker mildt om rygg,
som kjærtegn fra kyst til kyst.
Mitt lille land, der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst,
mens natten,
står blek og tyst.

Slik så mitt lille land ut søndag formiddag da vi var ute og gikk tur. Hvordan ser ditt lille land ut? Jeg utfordrer deg til å vise ditt bilde i bloggen din.

torsdag 17. september 2009

Vi elsker dere!


Måtte bare vise et bilde av våre to engler, troll, luringer og elsklinger. Disse to er det nydeligste vi har skapt noen sinne. Nå sover de søtt i sengene sine, men er klare for en ny dag i morgen. Vi gleder oss.


Det største mysterium er ikke mer enn det at en ørliten kropp er våknet til jorden.
Den nyfødte ser. To luker i himmelen går opp.
Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk blir puslingers puslespill når det nyfødte barn med et eneste blikk beviser at Gud er til.
André Bjerke


Your children are not your children.
They are the sons and daughters of Life's longing for itself.
They come through you but not from you,
And though they are with you yet they belong not to you.
You may give them your love but not your thoughts,
For they have their own thoughts.
You may house their bodies but not their souls,
For their souls dwell in the house of tomorrow,
which you cannot visit, not even in your dreams.
You may strive to be like them,
but seek not to make them like you.
For life goes not backward nor tarries with yesterday.
You are the bows from which your children
as living arrows are sent forth.
The archer sees the mark upon the path of the infinite,
and He bends you with His might
that His arrows may go swift and far.
Let our bending in the archer's hand be for gladness;
For even as He loves the arrow that flies,
so He loves also the bow that is stable.
Kahlil Gibran

Klem fra Mamma og Pappa

tirsdag 15. september 2009

Noe av sommerens produksjon

Det er ikke store produksjonen om dagen, og det har det heller ikke vært siden Frøken kom til verden. Tiden til strikking og annet håndarbeid krympet betraktelig siden slutten av mai, men til gjengjeld har vi fått mye annen kos tilbake.

Litt småting blir det likevel, og resultatet ser du ovenfor. Og ja, hvis du lurer, det er forskjell i lengden på fargerapportene på de to buksebena. Det skulle være en restebukse, og det var så langt restene varte!

Valgets kvaler

Storebror er over gjennomsnittlig opptatt av flagg. Årsaken er at det norske flagget for ham betyr "nasjonalsangen" som han kaller den. For oss andre mener han 17. mai, og 17. mai er moro. Dette er nok den største høytiden han husker, ettersom både julaften og bursdag ligger langt tilbake i tid for ham.

Oppstanden var derfor stor da han sto opp i går morges og fikk se flagget på sanitetshuset (valglokal) nedenfor oss. For å avverge en moderat stor katastrofe måtte mamma finne på en forklaring på hvorfor det hang et flagg i flaggstanga. Forklaringen ble at alle i Norge skulle få velge hvem som skulle være den nye sjefen i landet. Han tenkte seg om et lite øyeblikk før han kommenterte "Mæ være sjef." Han tenkte seg videre om en liten stund til før han sa "..Eller Mormor. Og Bacchus."

Senere snakket vi om at når pappa kom fra jobb, så skulle han og Frøken få være med å stemme. Dermed hoppet gutten rundt som en sprettball og jublet, før han sprang og hentet et lite flagg som han veivet rundt med. Glad som en fole. Entusiasmen var derfor ikke like stor etter at mamma hadde puttet en papirbit i en kasse, og det var det. Nei, Storebror hadde visstnok sett for seg både musikk og bjørner visste det seg. Så ganske skuffet tuslet han hjem uten at han hadde fått sett en bjørn.

fredag 11. september 2009

Mamma forteller: en liten tur ut...


Vi har skiftet fokus. Det går veldig mye tid til rangler, biteringer, gulpekluter, sutter og annet småbarnsstasj. Jada, vi har gulpekluter liggende på de mest tenkelige og utenkelige plasser. Sutter likeså. Små sutter, store sutter, blå sutter og rosa sutter. Vi snubler bokstavelig talt i barnas ting og tang. Her er det høye kneløft som gjelder.

Bare det å komme seg ut ytterdøra tar timesvis, nesten i hvertfall. Vi bestemmer oss for å dra til byen. Ok, først må det sørges for at alle er presentabelt påkledd, og at alle har tørre bleier. Vel, Gubben og Gamla (les: meg og faren deres) klarer oss som regel uten altfor mange bleieskift. Her starter første utfordring. Storebror mener han er blitt for stor for stellebordet, og skal skiftes på på matta på badegulvet. Frøken vil som regel ikke skiftes på i det hele tatt, og vet og si ifra om det. I tillegg har Storebror bestemt seg for at han ikke vil ha akkurat dette på likevel.

Nå er barna ferdig skiftet, og tiden er kommet for at vi også skal finne noe brukbart. Med brukbart mener jeg at vi prøver å finne noe som i hvertfall ikke har gulpeflekker med farge i (som etter at Frøken har spist svisker). Bare melkeflekker er greit, og nesten ikke til å unngå. Mens vi kler på oss må Frøken vente på matta på gulvet. Storebror raider soverommet vårt mens vi ikke kan se han. Å høre han er jo ikke noe problem, for han hopper stort sett i senga vår, og lydvolumet er det ikke noe å si på. Da starter Frøken hylingen, for nå er hun lei av å ligge på gulvet. Mens hun hyler begynner Storebror å hyle han og. Han har nemlig gått på hodet i veggen mens han hoppet i senga. Med buksene bokstavelig talt på knærne prøver vi å trøste hver vår unge.

Klærne er kommet på og vi er på tur ut døra. Nei, vent litt. Frøken må ha en flaske mat med seg. Vel, ute i bilen. Motoren er i gang og vi er på tur ut porten. Så går sirena på nytt igjen. Storebror har glemt å få med seg en kjøresutt. Det må man ha, det vet jo alle. Vi rygger tilbake, og sutten hentes. Fordi husnøkkel og bilnøkkel er på samme nøkkelhank så må motoren stoppes. Da starter Frøken, for hun kan ikke fordra å sitte i bilstolen hvis ikke bilen er i bevegelse.

Vi begynner å kjøre, men Frøken roer seg ikke før vi kommer forbi 50-sonen. Det er kun 80 eller deromkring som holder for denne jenta. Et turtall rundt 2500 er også godtatt, men på en dieselbil er dette forholdsvis ukomfortabelt. Vi gjør ferdig strekningen frem til sentrum. Vi finner en parkeringsplass og får hele flokken velberget ut av bilen. Storebror skal ikke sitte i vogn for han er stor nemlig. Frøken får plass i Babybjørnen, og vi setter av gårde med kurs for et kjøpesenter. Det er akkurat en og en halv time siden vi planla og dra hjemmefra. Ikke verste det. Vi har kommet oss hjemmefra uten altfor mye plunder.

Akkurat idet vi entrer første butikk stikker Storebror seg litt bort bak en hylle. "Pappa, jeg har bæsja..."

Er det rart man kan gå en hel dag med skjorta vrang på seg? Jeg bare spør...



(Heldigvis vistes det ikke så veldig godt akkurat på denne skjorta...)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...