mandag 15. juni 2009

Sa jeg at alt fungerte?


3-månederskolikk. Det er jo noe barna til de andre foreldrene får. Ikke mine.
Akk ja, kanskje jeg var for tidlig ute. Vi har hatt noen heftige ettermiddager i det siste. Bak i lillehjernen spøker ordet kolikk, og jeg kjenner jeg blir iskald. Formiddagen helt OK. Hun er jo ikke akkurat noen sovedukke, men 2 timer i strekk er helt akseptabelt.
Også, klokka blir 15. Og den ellers så søte lille skapningen forandrer seg totalt. Hun vrir og vrenger på seg, gråter og hyler slik at man ikke hører seg selv tenke engang. Magen hennes rumler, og det har tydeligvis samlet seg luft noen stedet i systemet som er vanskelig å få gjort noe med. Og sånn går ettermiddagen. Rundt klokken 23 er det stilt igjen.
Men, da må det gjerne et par bleiebytter til ettersom alt hun har plagdes med i løpet av ettermiddagen har passert. Og hun fordrar ikke å bli stelt. Da starter hun på nytt igjen fordi hun blir avkledd. I tillegg har hun jo et kraftig temperament, slik at når man først har startet å skrike, så kan man godt fortsette å skrike en liten stund bare for prinsippets skyld.
Jaja, vi får ta det som det kommer. Storebror stakkars har begynt å trives best på kjøkkenet, men nå skal det sies at han for tiden er syk og i dårlig form, og har kanskje ikke all verdens tålmodighet med søsteren. Forhåpentligvis endrer alt seg i ettermiddag når vi får byttet ut morsmelkerstatningen hennes med en som ikke inneholder kumelk. Kanskje viser det seg at kolikkfrykten er uten grunn, men panikkfølelsen ligger like under overflaten og dukker opp med det minste lille knyst. 3 måneder er ikke lange tiden i et større perspektiv, men når man teller timer blir saken en annen.

1 kommentar:

  1. Stakkars lille Ildri, og stakkars arme Birkebror som må stå ut med en lillesøster med så mye lyd - og det det fører med seg.

    Kan en gammel tante og onkel bidra med noe - så bare kom igjen! :-))

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen noen ord!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...