tirsdag 30. juni 2009

Lyden av stillhet...

... er bare helt fantastisk, og må nytes når man først har sjansen!
Det er vel ikke noen tvil lengre. Ildri er et kolikkbarn, og kolikkbarn gråter. Høyt og lenge. Som regel starter utbruddene i 19-tiden om kvelden og varer i ca 5 timer. Disse episodene er utrolig slitsomme både for oss, og ikke minst for Ildri selv. Vi går, vugger, synger, trygler, fortviler og går litt til. Og Ildri gråter. Ingenting hjelper. Mat er ikke engang interessant, langt mindre kosing på fanget. Nå har vi prøvd oss gjennom det vi vet av "kjerringråd"  som maltekstrakt, diverse typer te som skal dempe kolikk og apotekvarer som Minifom og Nutramigen morsmelkerstatning. Ikke noe særlig hjelp i noen av delene, så da må vi vel ta tiden til hjelp. Det, og muligens en manuellterapeut eller osteopat hvis dette forverrer seg.
En annen sak når man har barn som gråter mye er at man må hoppe over en del gjøremål i for eksempel huset. Vi er ikke kommet helt dit at vi bruker klærne både på retten og vrangen ennå, men tanken har slått meg. Huset kan på ingen måte sies å være presentabelt, så besøk bør helst annonseres rundt 14 dager i forveien :) Å ha tid til å dusje 2 - 3 ganger i uken sees på som luksus, og ikke et hverdagslig gjøren slik som tidligere. Nei, tid til seg selv finnes rett og slett ikke for øyeblikket.

Men, så har man disse små øyeblikkene slik som bildet over viser. Disse forhindrer at man mister vett og forstand totalt når hylingen er inne i sin femte time og klokka nærmer seg midnatt. Disse gjør også at man klarer å tenke som så, at "Jaja, det er bare noen og 60 dager igjen til hun har passert 3 måneder".  At pappaen hadde kolikkanfall til han var ca et år prøver man å la være å tenke på.

onsdag 17. juni 2009

Optimister igjen!

Å få barn er en vitenskap! I hvertfall når det kommer til det punktet der man må teste ut hva som fungerer, eller ikke, for den lille. For vår del er resepten på et lykkelig barn Hipp morsmelkerstatning med en dæsj maltekstrakt i de første flaskene i løpet av dagen! Vil man unngå å bruke natten til bleieskift, må man vite når man skal stoppe.
Det ser ut som om perioden med magebesvær er over. Ildri er nå en sånn baby som stort sett spiser og sover. Ok da, det er spor av nattens dronning fortsatt, og hun sovner lettest om formiddagen. Det føles ihvertfall slik når hun ser på meg med to trillrunde, blå øyne klokken halv ett om natten. Et slikt blikk betyr trøbbel! Da må det gjerne noen runder på soveromsgulvet til. Akkopagnert av mammaens febrilske "Shhhhh, shhhh, du vekker pappa og bror" etterfulgt av "Shhhh, vær så snill" og til sist "Shhh, jeg sa ti stille".
Men,  hun er fortsatt avhengig av å sovne inntil oss- eller i bilstolen. Først da kan hun legges over i egen seng. Eneste andre stedet som er godkjent for nesten umiddelbar søvn er vognbagen. Preferansene er som du sikkert skjønner, varmt, trangt og tett. Dette er også det eneste som hindrer henne i å vekke seg selv når babyrefleksene som sender både armer og ben ut i øst og vest setter inn.
Tross dette tror jeg vi nå har det som kalles drømmebarnet. Stort sett er det ikke noen problemer å ta henne med noen steder. Bare det finnes et par armer å ligge i, eller at kjøreturen er såpass lang at hun rekker og sovne i bilstolen. Og, så skal det sies at hun er bare 17 dager og vi er vel midt inne i den mest krevende delen av babyperioden.  Tidvis tar jeg meg selv i å tenke "når hun bare blir litt eldre", men samtidig får vi aldri denne tiden tilbake igjen.
-------------------------------------------
Fotnote:
Klokka er akkurat passert 22, og drømmebarnet har akkurat sovnet etter å ha krevd bæring fra klokka 19. Så fornøyd så lenge hun kjenner at vi GÅR, men så inni granskauen forbanna når vi stopper opp eller setter oss. Ingen er vel perfekt?

mandag 15. juni 2009

Sa jeg at alt fungerte?


3-månederskolikk. Det er jo noe barna til de andre foreldrene får. Ikke mine.
Akk ja, kanskje jeg var for tidlig ute. Vi har hatt noen heftige ettermiddager i det siste. Bak i lillehjernen spøker ordet kolikk, og jeg kjenner jeg blir iskald. Formiddagen helt OK. Hun er jo ikke akkurat noen sovedukke, men 2 timer i strekk er helt akseptabelt.
Også, klokka blir 15. Og den ellers så søte lille skapningen forandrer seg totalt. Hun vrir og vrenger på seg, gråter og hyler slik at man ikke hører seg selv tenke engang. Magen hennes rumler, og det har tydeligvis samlet seg luft noen stedet i systemet som er vanskelig å få gjort noe med. Og sånn går ettermiddagen. Rundt klokken 23 er det stilt igjen.
Men, da må det gjerne et par bleiebytter til ettersom alt hun har plagdes med i løpet av ettermiddagen har passert. Og hun fordrar ikke å bli stelt. Da starter hun på nytt igjen fordi hun blir avkledd. I tillegg har hun jo et kraftig temperament, slik at når man først har startet å skrike, så kan man godt fortsette å skrike en liten stund bare for prinsippets skyld.
Jaja, vi får ta det som det kommer. Storebror stakkars har begynt å trives best på kjøkkenet, men nå skal det sies at han for tiden er syk og i dårlig form, og har kanskje ikke all verdens tålmodighet med søsteren. Forhåpentligvis endrer alt seg i ettermiddag når vi får byttet ut morsmelkerstatningen hennes med en som ikke inneholder kumelk. Kanskje viser det seg at kolikkfrykten er uten grunn, men panikkfølelsen ligger like under overflaten og dukker opp med det minste lille knyst. 3 måneder er ikke lange tiden i et større perspektiv, men når man teller timer blir saken en annen.

fredag 12. juni 2009

Lille Ildri Marielle


Søndag 31.mai ble kom lille Ildri Marielle til verden, og tiden til handarbeid er blitt et lite luksus. Den lille familien vår har gått fra 3 til 4, og er nå komplett. Handarbeid kan man jo gjøre når man blir eldre, eller når barna sover. Med andre ord så snakker vi om et stykke frem i tid uansett hvordan man snur på saken.
Eneste handarbeidet som bedrives er litt hekling av ruter til Birks koseteppe i hexagonruter. Dette er slikt som kan legges kjapt bort når små og store kriser oppstår i heimen, det være seg akutt sult eller suttekriser.

Ildri Marielle


Om kvelden 31. mai kom det lille underet vårt til verden. Ildri Marielle var født og lillebror visste seg å være lillesøster. Den lille, yndige ønskepia vår var 3545 gram og 49 cm lang. En helt perfekt liten skapning.

Etter litt innkjøringsproblemer i starten med magevondt og en døgnrytme helt på bærtur har vi nå funnet frem til rutiner som fungerer. Dagene er nå stort sett bare herlige, og natta likeså. En mating i løpet av natten må vel kunne aksepteres. Skal jo ikke legge skjul på at det er en stor omveltning å gå fra en familie på 3 til 4. Birkegutt som er kjempestolt storebror må dele sin plass og sin oppmerksomhet, men alt i alt har det gått over all forventning.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...