torsdag 26. april 2007

Sammen er vi en god match

I en av postene på den gamle bloggen vår nevnte jeg at jeg hadde et snev av bekymring angående vår sønns lune ettersom han kunne arve min stahet og farens sinne, en god match med andre ord. Og som en gode pessimister ble vi ikke skuffet.

Nei, denne gutten er ei lita kruttønne. Så utålmodig at ting helst skulle ha skjedd i forgårs, og med ei lunte som er kortere enn kort. Som for eksempel nå i kveld. Birk var så trøtt at han ikke kunne holde mer enn ett øye åpent av gangen, men sove? Nei, ikke snakk om for han skulle ha sutt. Og hvor var den? Jo, den hadde han i hånda. Så snart jeg puttet den i munnen på han gikk armene i halvsøvne og røsket den ut. Og sånn holdt vi på i en time. Da han endelig sovnet gikk det bare litt over en time før han våknet igjen av at den var borte, men da kunne han heller ikke sove ettersom han kjente et snev av sult. Og så var det på han igjen. Tørr bleie, mat og kos i mammasenga, over i babysenga med dertil hørende fingerdisco og suttenapping. Da var det egentlig på tide for mamma å legge seg. Jaja, tid for meg selv kan jeg ha når han blir 14.

Men, Gud, så skjønn han er når han først har sovna!

2 kommentarer:

  1. haha :P
    Han e skjønn uansett.. men så har han nu bare vært snill når æ har vært dær ;)
    spørs om d bi så mye bedre når han e 14?

    SvarSlett
  2. Hehe, Stinemor... Det er når han er 14 at du, den tida du skulle hatt for deg selv, sitter å bekymrer deg over hvor han er, hva han gjør og når han kommer hjem.

    Men ellers er seg selvfølgelig helt enig med deg; Birk er skjønn!!! Og det ikke bare når han sover.

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen noen ord!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...